De fleste problemer med sluttdrev på minigravere diagnostiseres ved symptomer – støy, lekkasje, varme, tap av drivkraft – uten at det først er fastslått hvilken av de to mekanisk forskjellige delene inne i enheten som har sviktet. Sluttdrevet på enhver maskin fra 0,8 tonn til 6 tonn kombinerer en hydraulisk stempelmotor med en planetarisk reduksjonsgirkasse i ett enkelt hus. De deler en aksel og et hus, men feilmodusene, væsketypene og reparasjonsimplikasjonene er helt separate. Å blande dem sammen er roten til de fleste unødvendige motorutskiftninger og de fleste for tidlige ombyggingsfeil.

Før noen annen diagnose, identifiser hvilken side av sluttdrevene som har forårsaket symptomet. Den mest pålitelige feltmetoden krever ingen verktøy: identifiser den lekkende eller sviktende væsken ved hjelp av viskositet.
Hydraulisk motorside
Væsken er merkbart tynn – ligner i huset på lett maskinolje eller bremsevæske. Lekkasjer oppstår ved slangekoblinger, ved motorakselpakningen eller langs husets dreneport. Feil her: svikt i akselpakningen, slitasje på portplaten, slitasje på fat/slipper, degradering av ladepumpen. Symptom: tap av rotasjonskraft, høy drenestrøm i huset, overoppheting.
Planetgirkasse på siden
Væsken er tyktflytende og klebrig – girolje. Lekkasjer oppstår ved tannhjulets monteringsflate (feil i dobbeltkonisk tetning) eller ved girkassens dekselplate. Feil her: defekt flytende tetning, slitte planetgir eller bærelagre, trykkoppbygging i girkassen fra krysslekkasje i motorakselpakningen. Symptom: olje på beltene, sliping under belastning, låst drift.
Denne forskjellen er viktig før man åpner noe som helst. En erstatningsmotor som er installert i en forurenset girkasse – eller en girkasse som er ombygd uten å ta tak i motorakseltetningen som forårsaket trykkinntrengning – vil svikte igjen innen timer etter at den er satt i drift igjen.

Når motorens indre akseltetning brytes ned, siver hydraulisk væske under høyt trykk forbi tetningen og inn i planetgirhuset. Girkassen har ingen trykkavlastningskanal. Etter hvert som hydraulisk væske samler seg, fortrenger den giroljen og setter trykk i hulrommet. Det første observerbare tegnet er at girkassens deksel begynner å sippe eller bule ut – en liten, jevn siving av girolje under lett trykk fra et ellers intakt deksel.
Hvis dette ikke tas hånd om, vil dekselplaten løsne under driftstrykk. Girsettet, planetbærerlagrene og ringgiret blir deretter utsatt for direkte hydraulisk trykk, slipende forurensning og tap av smøring samtidig. Resultatet er vanligvis total ødeleggelse av planetseksjonen i løpet av ett arbeidsskift.
Feltindikator: Hvis girkassedekselet siver girolje, men selve motoren ikke viser noen ekstern lekkasje ved slangekoblinger eller drenering av dekselet, er det motorakselpakningen som er årsaken til feilen – ikke dekselpakningen. Skift motorakselpakningen og skyll girkasseoljen før du monterer den tilbake. Å montere en ny dekselpakning alene vil ikke løse dette.
Asymmetrisk kjørefeil – at ett belte går svakt eller ikke beveger seg mens det andre fungerer normalt – er den vanligste symptomtypen på kjøremotorfeil i minigraver. Det er også den vanligste feildiagnosen. To oppstrøms feil gir identiske symptomer, samtidig som sluttdrevet blir fullstendig uskadet.
Svingleddet fører hydraulisk tilførsel og retur til begge kjøremotorene gjennom et roterende flerportshus. Innvendige tetningsringer skiller strømningskanalene. Når en ring slites eller lager et spor i husets boring, vil strømningen for den ene motoren strømme over i den tilstøtende porten eller inn i returledningen før den når sluttdrevet. Den berørte motoren får redusert trykk og strømning; operatøren oppfatter det som motorfeil. Monter en trykkmåler ved motorens inntaksport. Hvis tilførselstrykket ved motoren er 30–40 bar under hovedkretstrykket under en stopptest av kjøreretningen, er det svingleddet som er feilen, ikke motoren.
Kjøremotorer på maskiner over 1,5 tonn bruker en fjærpåført hydraulisk parkeringsbrems integrert i motorens endedeksel. Hvis bremseutløsningsporten er begrenset – av en blokkert pilotledning, en defekt O-ring i utløsningsventilen eller et svakt pilotsignal – kobles ikke bremsen helt ut. Motoren prøver å rotere mot delvis bremseinnkobling. Resultatet: et belte som er tregt, som genererer varme ved motorhuset uforholdsmessig i forhold til arbeidsbelastningen, og som kan sette seg fast ved lav hastighet mens det går fritt ved høy hastighet når hydraulisk trykk overvinner den delvise bremsekraften.

Å tørke av sluttdrevhuset og kjøre maskinen i 10 minutter under belastning – deretter inspisere med en lommelykt før oljen fordeler seg på nytt – identifiserer opprinnelsespunktet for de fleste lekkasjene uten å måtte fjernes. Tre steder står for de fleste tilfellene i 0,8–6 t-klassen:
Lekkasje i tannhjulflaten skyldes girolje fra en defekt duo-konisk (flytende overflate) tetning. Tetningen består av to overlappende metallringer presset mot hverandre av toroidformede gummielementer. Tetningsfeil skyldes vanligvis forurensning som trenger inn mellom overlappingsflatene, at gummielementet herder i maskiner som lagres uten regelmessig drift, eller at et feiljustert spor genererer aksial belastning på tetningsflatene. Utskifting krever tetningsavtrekkerverktøy og en ren, flat kontaktflate – installasjon uten å bekrefte flatheten til husets boreflate står for omtrent 30 % av for tidlige nye feil.
Lekkasje i dekselplaten under lett trykk indikerer enten en defekt O-ringpakning (vanlig på bolt-on-deksler etter termisk sykling) eller trykkoppbygging i girkassen fra motorakseltetningsfeilen beskrevet ovenfor. De to underliggende årsakene krever helt forskjellige tiltak.
Lekkasje i dreneringsporten eller slangen i huset skyldes hydraulikkvæske, ikke girolje. Dette er nesten alltid en feil på en kobling eller slangeklemme snarere enn en intern motorfeil – men hvis dreneringstrykket i huset er forhøyet, kan det tyde på et blokkert dreneringsfilter i returledningen, som til slutt vil føre til mottrykk på motorakselpakningen slik at den svikter.